Hva inspirerte deg til å skrive stykket?
Det vet jeg faktisk ikke. Stykket er ikke basert på egne opplevelser, selv om jeg sikkert har brukt det i skrivingen. Det var bare et øyeblikk hvor jeg ble truffet av ideen om å skrive et stykke hvor mennesker skulle spille teaterdukker, og hver av dukkene skulle ha hver sin personlighet basert på ulike følelser, altså en glad, en trist, en sint og så videre. Jeg tenkte at det ville være kult å utforske hvordan disse følelsene fungerer sammen. Bare tenk på Disney-filmen «Innsiden ut». Samspillet mellom de fem dukkene i stykket fungerer på en lignende måte.
Når begynte du å skrive stykket?
Jeg husker ikke når jeg fikk ideen til stykket, men skrivingen startet våren 2013. I løpet av den tiden oppdaget jeg at skrivekonkurransen DUS (Den Unge Scene) utlyste teater skrevet av ungdom. Fordi innsendingsfristen holdt på å løpe ut, fikk jeg hastverk med å skrive det ferdig, og fant på en litt brå slutt som ikke fungerte helt. Siden da har manuset blitt liggende uferdig helt til jeg tok det opp igjen i sommer, og skrev inn siste akt med en ny slutt.
Hvorfor er det viktig at folk får sett dette stykket?
For det første tror jeg at det vil være ganske kult for alle fra 8 år og oppover. Jeg tror stykket kan appellere til barnet i oss alle, fordi det tar opp mellommenneskelige (og mellomdukkelige) temaer i et enkelt språk. For det andre tror jeg det er annerledes enn mye teater man har sett før, med tanke på at det er mennesker som spiller, og derfor beveger seg, som teaterdukker.
Hva handler stykket egentlig om?
Hovedtemaene er mobbing og undertrykkelse, og hvordan man kan ta opp kampen mot disse. Utover dette vet jeg ikke helt. Kanskje handler det om andre ting som jeg ikke har oppdaget også?
Er det noen sammenheng med Ibsens «Et dukkehjem»?
Et veldig naturlig spørsmål å stille! Tittelen på stykket er selvsagt et bevisst valg om å utnytte assosiasjonen til Ibsen på det groveste. Men jeg har også blitt gjort oppmerksom på at det finnes en tematisk sammenheng til «Et dukkehjem», fordi mitt stykke også handler om undertrykkelse og frigjøring. Bortsett fra dette er det fint lite som har med Ibsen å gjøre, men det som nesten er det kuleste med å gjøre denne produksjonen er at Ibsen i sin tid også var medlem av Teater Neuf! Så jeg har kjent litt på det å bære en del av norsk kulturarv, hvis jeg kan tillate meg å være litt stormannsgal.
Hvem har inspirert deg til å skrive?
Stemmene i hodet, antar jeg.
Kjøp billetter til premieren her!
Illustrasjon av Trine Anette Fostervold
Legg igjen en kommentar